Etter litterært program...

Da var vi ferdige med det litterære programmet og nå har vi kun et par tentamner og andre fremføringer igjen før juleferie. Det skal bli godt. Selve prosessen med å lage et litterært program har vært litt vanskelig, i og med at oppgaven var såpass vid. Selv hadde jeg lyst til å lage et tv-show eller radioprogram, men resten av gruppa ville ha en "vanlig" fremføring, men med filmer(se film nederst), musikk og opplesing av dikt. Jeg ville også ha fremføring i uke 51, men de tre andre ville ha i uke 50, og i takt med det demokratiet vi lever i , vant selvfølgelig flertallet.

Hele prosjektet har vært lærerikt, vi hadde om Jan Erik Vold, og har fått et innblikk i en av Norges mest spesielle lyrikere. Fremføringen vår var sikkert preget av nerver, vi fikk jo hele dagen til å tenke på hva vi skulle si og gjøre. Men til tross for dette føler jeg vi fikk frem det viktigste innenfor temaet, og jeg håper hvertfall at noen fikk med seg litt.

Film til litterært program

Litterært program

Forrige uke skulle vi starte på et prosjekt kalt "Litterært særprogram". Jeg kom i gruppe med Karoline, Diana og Marianne. Vårt program skal være preget av humor, fordi vi mener at forfatteren vi har valgt, Jan Erik Vold, og hans dikt som vi skal ta for oss er såpass spesielle at vi velger å se på dem humoristisk, selv om diktene i seg selv har en dypere mening. Vi kommer til å holde et "vanlig" foredrag, men vi vil ikke bruke power point.(jo, det vil vi nok) Istedet skal vi bruke videoer, både selvlagde og videoer fra nettet. Jan Erik Vold bruker mye jazz ved siden av sine dikt for å fremheve diktet og skape stemning. Hvis vi er så heldige at vi klarer å finne frem noe av dette vil vi vise det. Problemet kan være at det blir vanskelig for oss å laste ned en tilfeldig jazzlåt og bruke den i bakgrunn når vi skal lese diktene hans.

Så får vi se om vi klarer å bli ferdige til uke 50. Det blir spennende. Jeg har stor forventing til både vår egen og andres presenetasjon fordi dette er noe helt nytt for alle og det krever mye tenking. Jeg regner med at de fleste gruppene vil velge å fremføre med humor og det kan bli to morsome uker vi har foran oss.

Disse siste ukene før jul hagler det med prøver og tentamner, så med god jobbing håper jeg vi rekker å bli ferdige til uke 50.

Tanker om kilder

Torsdag 04.12 fikk vi hjemmeoppgaver som skulle tilsvare en halv skoledag, mot at vi var igjen på skolen en mandag fra 1500 til 1715. Det betydde med andre ord at jeg endelig kunne sove litt lengre. Synd hver uke ikke så ut slik som den da vi var på skolen til utpå kvelden mot en torsdag hjemme med oppgaver.

Oppgavene vi skulle gjøre, hadde kilder som hovedtema. Jeg lærte et par ting av denne oppgaven, som f.eks hvordan man skal bruke direkte og indirekte sitat. Jeg lærte også bruk av fotnote og hvordan oppgi kilder på en korrekt måte. Jeg har blitt mer kritisk til valg av kilder, blant annet artikler på wikipedia. Det skal sies at mange av artikelene der er gode og bra utarbeidet, men det finnes artikler der det mangler mye.

Dette arbeidet kan være nyttig frem mot en eksamen, men også på prøver og inneleveringer der det å finne kilder og ta dem i bruk kan være nyttig.

Henrik Ibsen og Rosmersholm

Oppgaver vi fikk i norsktime 20.november.

Henrik Ibsen ble født i 1828 i Skien og døde i 1906 i Christiania . Idag blir Ibsen kalt for det moderne prosjektets far. Han skrev sine første dikt og debutdramaet Catilina som apoteklærling i Grimstad. Catalinia kom ut i 1850. Henrik Ibsens verker har fått stor betydning for forfattere som f.eks. Oscar Wilde og dramatikeren George Bernard Shaw. Ibsen er også den nest mest spilte dramatikeren, etter William Shakespare. Han mest kjente verker er "Et dukkehjem" , "Vildanden" og "En folkefiende".
Henrik Ibsens verker kan knyttes opp til realismen og senere naturalismen. Ibsen var tidlig opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet. Blant annet viser han dette i stykkene sine der f.eks han tar et oppgjør med rollen kvinner har i samfunnet. Ibsen gjør kvinnen fri, og det var dette som var sentralt for mye av det Ibsen ville. Han ville at hvert enkelt individ skulle være fri.

Vi kan dele Ibsens forfatterskap inn i fire faser:
*1850-1864 De nasjonalhistoriske dramaene
Catilina 1850
Kjæmpehøjen 1850
Norma 1851
Sancthansnatten 1852
Gildet paa Solhoug 1855
Fru Inger til Østeraad 1857
Olaf Liljekrans 1857
Hærmændene paa Helgeland 1858
Kjærlighedens Komedie 1862
Kongs-Emnerne 1864

* 1865-1878 De store idédramene
Brand 1866
Peer Gynt 1867
De unges Forbund 1869
Digte 1871
Kejser og Galilæer 1873
Samfundets støtter 1877

* 1879-1886 Borgerlige samtidsdramaer og realistiske dramaer
Et dukkehjem 1879
Gengangere 1881
En folkefiende 1882
Vildanden 1884

*1886- 1906 Pyskologiske dramaer
Rosmersholm 1886
Fruen fra havet 1888
Hedda Gabler 1890
Bygmester Solness 1892
Lille Eyolf 1894
John Gabriel Borkman 1896
Når vi døde vågner 1899

Med "Gjengangere" forlater Ibsen realismens tendenslitteratur. Etter denne møter personene veggen og de har liten tro på forandring slik det var i realismen. Modernitetens optimise er borte.

Et av Ibsens viktige bidrag til verdenslitteraturen er er bruken hans av den retropsektive metoden. Det innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer rulles opp og fram mot en avklaring. Dette kan vi se utifra akt 1 i dramaet "Rosmersholm" som kom ut i 1886. Her blir vi innledet i en dialog mellom rektor Kroll og Rebekka. Rektor Kroll har akkuart kommet hjem og de har ikke sett hverandre på en god stund. Vi får vite at Kroll har mistet sin kjære Beate og hvorfor han har vært borte så lenge som han har. Historien til Kroll blir ikke fortalt av en forteller, men avsløres i en dialog. Vi får også høre hvordan Kroll "kritiserer" at Rebekka fremdeles bor i huset og "lar sin ungdom gå til spille for oppofrelse av andre".
Senere får vi vite om noen historier hvor Johannes Rosmer, Rebekka og Kroll konverserer om fortiden, blant annet om at Kroll har blitt en politiker.

Et dukkehjem

Jeg har lest akt III i Henrik Ibsens "Et dukkehjem". Et dukkehjem kom i 1879, altså rett før vi regner naturalismen(1880-1890). Realismen var forøvrig fra 1870-1880 årene. Dialogen mellom Nora og Helmer er interessant lesning, ikke minst fordi Nora gjør et opprør mot Helmer og sitt eget liv slik det har vært til nå og velger og forlate mann og barn. Nora mener hun har blitt behandlet som en dukke, som må like det mannen hennes gjør. Frihet er det Nora ønsker seg aller mest og hun forlater alt hun har elsket for å realisere seg selv. Hun elsker ikke Helmer mer, blant annet fordi hun i stykket redder Helmer ved å begå et underslag for et kuropphold slik at hun redder Helmer, fordi han er syk. Men Helmer ser på underslag med raseri, og ikke kjærlighet og blir rasende. Da oppfatter Nora at hun ikke er respektert og elsket av mannen sin.

Et dukkehjem vakte mange reaksjoner da det kom i 1879, blant annet fordi det brøt med alt samfunnet stod for. Kvinner skulle respektere sin mann. En viktig del av realismen som skrivemåte og kjennetegn er troen på forandring og optimismen. Ibsen gir Nora en mulighet til forandring ved at hun får dra vekk fra mann og barn for å finne seg selv og friheten. Et dukkehjem er faktisk i mange asiatisk og afrikanske land provoserende, fordi kvinner i disse landene fremdeles har langt før kvinner får samme frihet som menn. Et dukkehjem bryter med alt samfunnet stod for og slik ting skulle være. Mange så på det som en trussel mot samfunnsmoralen, men stykket ble også godt tatt imot for Ibsens syn på kvinnenes frigjøring.

Darwins lære

Charles Darwin og hans teorier:
"Den sterkestes rett" er et uttrykk som har blitt videreført, ikke bare i biologien, men også i historien! Da tenker jeg spesielt mot Tyskland og Hitler under den andre verdenskrig, som mente at den "ariske rasen" var de sterkeste og alle andre "raser" var svake.

Det viser at Darwin sin betydning for historien var stor, noe jeg skal se på nærmere senere. Darwin var naturvitenskapsmann og han står bak den såkalte evolusjonsteorien som hevder at alt liv gjennom millioner av år har utviklet seg fra det samme opphavet. Dette førte til sterk debatt, fordi kirken mente at Darwin satt mennesker på lik linje med dyr og alle andre levende skapninger. Etter Darwin var det derfor slutt på at kirken skulle forklare naturvitenskap.

Darwin presenterte en rekke uttrykk, men hva mente han med dem? Individuell variabilitet betyr at det innenfor samme art vil være variabilitet fordi det handler alltid om å overleve. Naturlig utvalg vil si at naturen "velger" hvem som er sterkest. Tilpasninger i forhold til andre dyr og naturen rundt. Darwin snakket også om kampen for tilværelsen, som er en kamp hvert individ må ta opp for å overleve. Individet, enten det er menneske, dyr eller plante, må klare å tilpasse seg det miljøet det lever i.

Så, hvordan kan alt dette knyttes opp mot litteratur, kunst og vitenskap, og hvorfor ble darwinismen så viktig for det moderne prosjekt?
På 1600-tallet ble utsagnet "kunnskap er makt" for første gang nevnt av Francis Bacon. Det moderne prosjekt kjennetegnes ved de tre f`ene; Fornuft, frihet og framskritt, og det er her darwinismen banker på døra. Det med at Gud var skaperen gikk vekk og man trodde ikke på vitenskapen. Etter darwin gikk man som sagt vekk fra at kirken skulle forklare naturvitenskap. Darwinismen hører sterkt til det moderne prosjekt, fordi man fikk troen på vitenskap og at vitenskap kunne løse naturfenomener man ikke skjønte fra før. Man fikk større kontroll over natur og samfunn. Synet på menneske ble forandret ved at man fikk mer frihet og kunne i større grad bestemme over sitt eget liv, og optimisen rådde!

Michelle Obama taler

Jeg har sett på Michelle Obamas tale og gjort opp noen tanker om den.Jeg tror hun ønsker å fremstille seg selv som en vanlig borger slik at mottakerne blir revet med og ser på henne som et normalt menneske med et normalt liv. Etter tale ser vi også at hennes mann, Barack Obama er hos en familie i Kansas. Derfra snakker han med sine døtre som er i salen med Michelle Obama. Dette viser også hvor viktig familielivet er for Obama.I talen fremstiller hun seg selv som mor, datter, søster og hustru. Derfor kan målgruppen være hele det amerikanske folket!Innholdsmomentene i teksten er familieverdier, arbeidsliv og hvordan det «normale» mennesket i USA er og hvordan ting skal bli. Hun drar inn hva slags forhold hun og Barak Obama hadde da de var yngre. Familiene deres strevde med å betale regninger og ved å si dette viser hun at alle kan oppnå det de vil. «The American Dream» er et gjennomgående tema i talen. Man skal ha et håp og man skal følge det håpet.Hun taler på en veldig folkelig måte fordi hun snakker til hele det amerikanske folket. Hun bruker ingen avanserte ord. Eksempel på dette kan være når hun sier «And you know». Det viser at hun ser på seg selv som en av «dem» og det er viktig for at mottakerne skal tro på det hun sier.Stemme og kroppspråk er enkelt, hun klarer å fokusere på talen og ikke på seg selv. Stemmen er rolig og avslappet og hun har kontroll over det hun gjør.
Dispositio
Først snakker hun om familien og forholdet til sin familie, deretter tar hun opp temaet om den amerikanske drøm. Det at begge kommer fra familier med trange kår og har endt opp som meget høytstående personer. Hun fortsetter med å ta opp forskjellige emner og Irakkrigen.
Ethos
Det at hun snakker om farens sykdom og familie gjør at hun virker troverdig, fordi hun vet hva hun snakker om fordi hun selv har opplevd dette. Det gjør at andre også i samme situasjon er villig til å høre etter.
Patos
Farens sykdom gjør at vi får et lite annet forhold til henne og syns kanskje litt synd på hennes også, men hun får mottakerne til å føle med henne. Hennes rolle som mor, datter, søster og kone spiller også en viktig rolle, fordi mange av de som sitter i salen nettopp har disse rollene
Logos
Det siste hun sier at man skal behandle alle med ære og respekt og at man må være villig til å jobbe hardt for å oppnå det man ønsker er viktig. Det gir inntrykk av logikk og det hun sier om at alle kan nå sine mål ved å jobbe hardt er fornuftig.

Den delen av talen vi har sett nærmere på er vellykket. Dette er kun innledningen til resten av talen, men den har tatt opp de viktigste punktene. Talen passer fint for målgruppen og hun virker troverdig og full av følelser når hun snakker om det mange amerikanere føler hver dag. Etter og ha sett resten av talen vil jeg si at den var vellykket. Hun klarte å rive med seg folket hun talte for og virket veldig troverdig.

Henrik Wergeland

Jeg skal under debatten på skolen være en tilhenger av Henrik Wergeland.

Henrik Wergeland(1808-1845) var veldig opptatt av ideene i romantikken og som de fleste romantikkere var han opptatt av at nordmenn skulle skrive og snakke sitt naturlige norske språk. Han syns det var rart og han ironisert ofte med at den norske overklassen forsøkte å herme etter det danske språket. Slik mente han at de skammet seg over sitt eget språk.Wergeland ønsket at det norske språket skulle ta opp i seg ord og former fra vanlige nordmenns talemåte, slik at det ble mer og mer norsk, men det var viktig at disse endringene kom naturlig. Han håpet at dette ville føre til et naturlig, eget, norsk skriftspråk før 1900-tallet. Dette forutsatte at nordmenn brukte norske ord og uttrykk når de skreve
norsk. Han ville bruke norske og folkelige ord hele veien. Dessuten hadde Wergeland et meget stort ordforhold, faktisk større enn Shakespears.
Nordmennene trengte et språk som var i samsvar med den norske språkfølelsen, et språk som stemte med folket og naturen.

Under debatten vil jeg som tilhenger forholde meg rolig og høre hva de andre har og si, og dersom de sier noe jeg kan ta dem på vil jeg prøve det. Wergeland kjempet jo for riksmålet, som vi bruker hver dag. Derfor tror jeg det kan være lettere å komme med saklig innspill hvis det skulle vise seg nødvendig.

Oppstarten av norskfaget

Frem til nå syns jeg norskfaget har vært slik jeg trodde før skolen startet i høst. Lange og tunge dager, men med fin variasjon i opplegg slik at dagen ikke blir for ensformig. Jeg liker også ordningen med gruppearbeid, men jeg tror man kunne fått mer ut av dette ved å la elvene velge grupper selv. Hvis man er så uheldig å havne i en gruppe hvor man ikke får jobbet spesielt godt går dette ut over arbeidet og karakterer. Ved å velge en gruppe selv vil man kunne få jobbe med noen man vet man fungere sammen med. Selvfølgelig er det sikkert en fin læring å jobbe med andre mennesker, men etter tre år kjenner de fleste hverandre.
Litt vanskelig å si så mye, i og med at vi ikke har hatt mange timer med norsk enda.

Fordypningsoppgave

Jeg har allerede bestemt meg for hva jeg vil lese og hva jeg skal skrive om. Jeg har allerede lest to bøker og holder på med den tredje. Forfatteren for alle tre bøkene er Jo Nesbø og bøkene jeg har lest og skal lese er Rødstrupe, Snømannen og Frelseren. Jeg er usikker på hva jeg skal velge som problemstilling. Jeg har noen forslag, som f.eks om jeg kan se om det er en utvikling i språket hans(iogmed at Rødstrupe er fra 2000, Snømann fra 2005 og Frelseren fra 2007) eller hvordan Nesbø er skeptisk til samfunnet vi lever i og hvordan han tar et oppgjør med disse.
Temaet for alle bøkene hans er kriminalromaner. Et annet forslag til problemstilling kan være å se særtrekk ved Nesbø`s kriminalromaner. Det var vel det.