Et dukkehjem

Jeg har lest akt III i Henrik Ibsens "Et dukkehjem". Et dukkehjem kom i 1879, altså rett før vi regner naturalismen(1880-1890). Realismen var forøvrig fra 1870-1880 årene. Dialogen mellom Nora og Helmer er interessant lesning, ikke minst fordi Nora gjør et opprør mot Helmer og sitt eget liv slik det har vært til nå og velger og forlate mann og barn. Nora mener hun har blitt behandlet som en dukke, som må like det mannen hennes gjør. Frihet er det Nora ønsker seg aller mest og hun forlater alt hun har elsket for å realisere seg selv. Hun elsker ikke Helmer mer, blant annet fordi hun i stykket redder Helmer ved å begå et underslag for et kuropphold slik at hun redder Helmer, fordi han er syk. Men Helmer ser på underslag med raseri, og ikke kjærlighet og blir rasende. Da oppfatter Nora at hun ikke er respektert og elsket av mannen sin.

Et dukkehjem vakte mange reaksjoner da det kom i 1879, blant annet fordi det brøt med alt samfunnet stod for. Kvinner skulle respektere sin mann. En viktig del av realismen som skrivemåte og kjennetegn er troen på forandring og optimismen. Ibsen gir Nora en mulighet til forandring ved at hun får dra vekk fra mann og barn for å finne seg selv og friheten. Et dukkehjem er faktisk i mange asiatisk og afrikanske land provoserende, fordi kvinner i disse landene fremdeles har langt før kvinner får samme frihet som menn. Et dukkehjem bryter med alt samfunnet stod for og slik ting skulle være. Mange så på det som en trussel mot samfunnsmoralen, men stykket ble også godt tatt imot for Ibsens syn på kvinnenes frigjøring.

Darwins lære

Charles Darwin og hans teorier:
"Den sterkestes rett" er et uttrykk som har blitt videreført, ikke bare i biologien, men også i historien! Da tenker jeg spesielt mot Tyskland og Hitler under den andre verdenskrig, som mente at den "ariske rasen" var de sterkeste og alle andre "raser" var svake.

Det viser at Darwin sin betydning for historien var stor, noe jeg skal se på nærmere senere. Darwin var naturvitenskapsmann og han står bak den såkalte evolusjonsteorien som hevder at alt liv gjennom millioner av år har utviklet seg fra det samme opphavet. Dette førte til sterk debatt, fordi kirken mente at Darwin satt mennesker på lik linje med dyr og alle andre levende skapninger. Etter Darwin var det derfor slutt på at kirken skulle forklare naturvitenskap.

Darwin presenterte en rekke uttrykk, men hva mente han med dem? Individuell variabilitet betyr at det innenfor samme art vil være variabilitet fordi det handler alltid om å overleve. Naturlig utvalg vil si at naturen "velger" hvem som er sterkest. Tilpasninger i forhold til andre dyr og naturen rundt. Darwin snakket også om kampen for tilværelsen, som er en kamp hvert individ må ta opp for å overleve. Individet, enten det er menneske, dyr eller plante, må klare å tilpasse seg det miljøet det lever i.

Så, hvordan kan alt dette knyttes opp mot litteratur, kunst og vitenskap, og hvorfor ble darwinismen så viktig for det moderne prosjekt?
På 1600-tallet ble utsagnet "kunnskap er makt" for første gang nevnt av Francis Bacon. Det moderne prosjekt kjennetegnes ved de tre f`ene; Fornuft, frihet og framskritt, og det er her darwinismen banker på døra. Det med at Gud var skaperen gikk vekk og man trodde ikke på vitenskapen. Etter darwin gikk man som sagt vekk fra at kirken skulle forklare naturvitenskap. Darwinismen hører sterkt til det moderne prosjekt, fordi man fikk troen på vitenskap og at vitenskap kunne løse naturfenomener man ikke skjønte fra før. Man fikk større kontroll over natur og samfunn. Synet på menneske ble forandret ved at man fikk mer frihet og kunne i større grad bestemme over sitt eget liv, og optimisen rådde!