Henrik Ibsen og Rosmersholm

Oppgaver vi fikk i norsktime 20.november.

Henrik Ibsen ble født i 1828 i Skien og døde i 1906 i Christiania . Idag blir Ibsen kalt for det moderne prosjektets far. Han skrev sine første dikt og debutdramaet Catilina som apoteklærling i Grimstad. Catalinia kom ut i 1850. Henrik Ibsens verker har fått stor betydning for forfattere som f.eks. Oscar Wilde og dramatikeren George Bernard Shaw. Ibsen er også den nest mest spilte dramatikeren, etter William Shakespare. Han mest kjente verker er "Et dukkehjem" , "Vildanden" og "En folkefiende".
Henrik Ibsens verker kan knyttes opp til realismen og senere naturalismen. Ibsen var tidlig opptatt av filosofi og nye ideer i samfunnet. Blant annet viser han dette i stykkene sine der f.eks han tar et oppgjør med rollen kvinner har i samfunnet. Ibsen gjør kvinnen fri, og det var dette som var sentralt for mye av det Ibsen ville. Han ville at hvert enkelt individ skulle være fri.

Vi kan dele Ibsens forfatterskap inn i fire faser:
*1850-1864 De nasjonalhistoriske dramaene
Catilina 1850
Kjæmpehøjen 1850
Norma 1851
Sancthansnatten 1852
Gildet paa Solhoug 1855
Fru Inger til Østeraad 1857
Olaf Liljekrans 1857
Hærmændene paa Helgeland 1858
Kjærlighedens Komedie 1862
Kongs-Emnerne 1864

* 1865-1878 De store idédramene
Brand 1866
Peer Gynt 1867
De unges Forbund 1869
Digte 1871
Kejser og Galilæer 1873
Samfundets støtter 1877

* 1879-1886 Borgerlige samtidsdramaer og realistiske dramaer
Et dukkehjem 1879
Gengangere 1881
En folkefiende 1882
Vildanden 1884

*1886- 1906 Pyskologiske dramaer
Rosmersholm 1886
Fruen fra havet 1888
Hedda Gabler 1890
Bygmester Solness 1892
Lille Eyolf 1894
John Gabriel Borkman 1896
Når vi døde vågner 1899

Med "Gjengangere" forlater Ibsen realismens tendenslitteratur. Etter denne møter personene veggen og de har liten tro på forandring slik det var i realismen. Modernitetens optimise er borte.

Et av Ibsens viktige bidrag til verdenslitteraturen er er bruken hans av den retropsektive metoden. Det innebærer at handlingen begynner i nåtid, før fortidens problemer rulles opp og fram mot en avklaring. Dette kan vi se utifra akt 1 i dramaet "Rosmersholm" som kom ut i 1886. Her blir vi innledet i en dialog mellom rektor Kroll og Rebekka. Rektor Kroll har akkuart kommet hjem og de har ikke sett hverandre på en god stund. Vi får vite at Kroll har mistet sin kjære Beate og hvorfor han har vært borte så lenge som han har. Historien til Kroll blir ikke fortalt av en forteller, men avsløres i en dialog. Vi får også høre hvordan Kroll "kritiserer" at Rebekka fremdeles bor i huset og "lar sin ungdom gå til spille for oppofrelse av andre".
Senere får vi vite om noen historier hvor Johannes Rosmer, Rebekka og Kroll konverserer om fortiden, blant annet om at Kroll har blitt en politiker.