Snart imål!

Ja, så var "russetiden" her igjen, og denne gangen med OSS, 90-kullet, som hovedaktører. Det blir gøy, sosialt, et minne for livet osv osv... og ikke minst, slitsomt. Planlegging blir viktig. Skolen slutter ikke å eksistere i russetiden (dessverre, vil mange si). Her vil jeg bare tilføye at det er helt på jordet at man skal feire FØR eksamen. Jeg legger ikke skylda hos noen. Å feire at man er russ er tross alt frivillig.

Heldigvis er vi ferdige med mange vurderinger i mange fag. Lærere som stress fordi de " må få den siste, og sjette, vurderingen for dette skoleåret" er et vanlig syn i disse tider. For et par uker siden fikk vi tilbake særemne vurderinger. Det var utrolig gøy. Det var gøy å se at jobbing over lengre tid gav resultater. At karakteren tilslutt skulle bli som den ble, var overaskende, mest fordi jeg aldri har fått et slik resultat på noe jeg har jobbet med over lengre tid. Det gir enorm selvtillitt når man skal møte slike oppgaver på nytt senere i studielivet.

15. april gikk også fristen for å søke seg videre i livet ut. Jeg søkte et studie man trenger veldig gode karakterer hvis man vil holde seg i Norge. Og det vil jeg. Derfor ser jeg meg nødt til å amputere litt av russetiden for å få gode resultater i forskjellige tentamner og innleveringer. Jeg vil som alle andre feire at 13 års skolegang er over, men jeg vil ikke tråkke i bøtta rett før jeg er ferdig. Stikkordet må igjen bli planlegging.

På veien mot tentamner og andre vurderinger lærerne sårt trenger, har jeg fått æren av å teste ut OneNote. Jeg har ikke noe ondt å si om det programmet. Det er genialt. Kun genialt. Det er lett å forstå og enkelt i bruk. Og det kan brukes til alt. Og alt blir samlet på ett sted, ikke over alle kanter og hauger.

Imorgen er det starten på russetiden. Vi får se om det blir noe blogging angående det...