Ingen panikk...

Det er lenge siden har skrevet noe her, men nå er det på tide. Imorgen er det en ny stor dag. Norskeksamen. Sommerfuglene har allerede begynt å vimse rundt i magen. På onsdag 20.05 hadde jeg matteeksamen. Jeg har aldri vært så lite nervøs før en avgjørende og viktig test. Hva det skyldes vet jeg ikke. Jeg er litt mer nervøs før imorgen. Det skyldes mest av alt oppladningen. På fredag fikk jeg vite at: " joda, du har nok bihulebetennelse. vi tester deg for kyssesyken også, bare i tilfelle..." All skyld legges på russetiden. Jeg har vært lite ute, men med så mange syke medruss på skolen skulle det bare mangle at man ikke ble sjuk. Jeg tror det har vært hosting og harking i hver eneste skoletime i tre uker... uten å overdrive. Noe bør kanskje gjøres.

Det er ingen perfekt oppladning og sove dagene før eksamen, men jeg skal ikke utsette noen ting. Skoleåret skal avsluttes med eksamen, og har man fulgt med godt bør det ikke være nødvendig å lese til krampa tar en. Jeg må nøye meg med å bla igjennom å skaffe en liten oversikt før imorgen. Kunne jeg utsatt eksamen til jeg var frisk og ferdig med pillekur, hadde det vært fortreffelig. Men nei. Jeg tenker på Vedad som ble stygt skadet for et par uker siden, og som ikke får tatt sine eksamener med det første. Stakkars.

Jeg fikk en rekke forskjelle typer piller og brusetabletter på fredag. De gjør at man følers seg ganske mye bedre, selv om man fremdeles er sjuk. Å være sjuk er kjedelig, mest fordi jeg ønsker å være ute i aktivitet i disse dager. Når jeg ikke sover, spiser jeg. Dessuten har jeg begynt å lese kulturdelen i avisen! Ikke bare sporten! Sporten først da, selvfølgelig...

Jeg er redd for at pcn min skal bestemme seg for å ikke fungere på eksamen. Jeg har heller ikke fått reformatert den. jeg fikk vite at da ville kalkulatoren på pcn min slettes. Og jeg som hadde matteforbredelser og matteeksamen trengte den kalkulatoren mer enn noe annet. Dessuten lå den på C-disken og ikke på D-disken...

Jeg krysser alle fingre og håper på det beste.

Snart imål!

Ja, så var "russetiden" her igjen, og denne gangen med OSS, 90-kullet, som hovedaktører. Det blir gøy, sosialt, et minne for livet osv osv... og ikke minst, slitsomt. Planlegging blir viktig. Skolen slutter ikke å eksistere i russetiden (dessverre, vil mange si). Her vil jeg bare tilføye at det er helt på jordet at man skal feire FØR eksamen. Jeg legger ikke skylda hos noen. Å feire at man er russ er tross alt frivillig.

Heldigvis er vi ferdige med mange vurderinger i mange fag. Lærere som stress fordi de " må få den siste, og sjette, vurderingen for dette skoleåret" er et vanlig syn i disse tider. For et par uker siden fikk vi tilbake særemne vurderinger. Det var utrolig gøy. Det var gøy å se at jobbing over lengre tid gav resultater. At karakteren tilslutt skulle bli som den ble, var overaskende, mest fordi jeg aldri har fått et slik resultat på noe jeg har jobbet med over lengre tid. Det gir enorm selvtillitt når man skal møte slike oppgaver på nytt senere i studielivet.

15. april gikk også fristen for å søke seg videre i livet ut. Jeg søkte et studie man trenger veldig gode karakterer hvis man vil holde seg i Norge. Og det vil jeg. Derfor ser jeg meg nødt til å amputere litt av russetiden for å få gode resultater i forskjellige tentamner og innleveringer. Jeg vil som alle andre feire at 13 års skolegang er over, men jeg vil ikke tråkke i bøtta rett før jeg er ferdig. Stikkordet må igjen bli planlegging.

På veien mot tentamner og andre vurderinger lærerne sårt trenger, har jeg fått æren av å teste ut OneNote. Jeg har ikke noe ondt å si om det programmet. Det er genialt. Kun genialt. Det er lett å forstå og enkelt i bruk. Og det kan brukes til alt. Og alt blir samlet på ett sted, ikke over alle kanter og hauger.

Imorgen er det starten på russetiden. Vi får se om det blir noe blogging angående det...

Endelig er det påskeferie. Slutten av VGS nærmer seg (viften i PC'n vitner også om det). Informasjonsblokker og annet infostoff som trengs for å søke seg videre ligger fremme. Jeg hadde gledet meg til å slappe av for en gangs skyld, men endte som vanlig opp med å bli syk rett før ferien. Nå er ferien straks igang og jeg er enda syk. Jeg var syk i høstferien, juleferien, vinterferien OG nå påskeferien. Litt hell i uhell. Jeg får ikke fravær fra skolen, men mister tid jeg kunne brukt på morsomheter i ferien. Nok om det.

For et par uker siden startet jeg med OneNote. Jeg skrev mye fint om det, og har ikke så mye å føye til, annet enn at jeg fremdeles bruker det og har fått bruk for det når jeg skal lese til prøver. Det fungerer spesielt godt i historie og religion, altså lesefag. En litt artig funksjon er at man kan ta opp lyd, dvs. at man kan ta opp en presentasjon lærern har, og skrive notater ved siden av og merke av punkter i avspillingen som er spesielt viktige. Husk å spørre den som holder foredrag om det er greit før du tar opp! Det virker som om OneNote har uttallig mange funksjoner, og jeg får ikke testet ut alle. Nå er vi stort sett ferdige med vurderinger, det gjenstår noen tentamner og lignende.

Vi er også ferdige med tentamen i norsk. Bokmålstentamen har jeg blandede følelser for. Jeg følte vel ikke at det gikk spesielt godt. Husker jeg ikke feil, var det en novelle jeg skrev. Sidemål følte jeg var bedre. Jeg er i hvertfall veldig spent på den skriftlige vurderingen av særemne.
Nå gjelder det å bli frisk, søke skoler, slappe av og bli klar for siste innspurt av skoleåret.
(Og jobbe mange timer på en buss vi skal tilbringe deler av april og mai i)

OneNote, kommet for å bli?

Jeg har denne uken fått testet ut noen av de uendelig mange funksjonene hos, det jeg mener bør bli elevenes nye notatblokk, OneNote. Jeg har sett mange andre på skolen bruker det, men har selv holdt meg til OpenOffice, et program der du i realiteten kun kan skrive tekster og bruke en sørgelig dårlig tegnefunksjon. Skal du lime inn bilder i OpenOffice tar det gjerne lang tid og det er vanskelig å plassere bildet riktig.
Med OneNote har jeg først og fremst merket at det er lettere å skrive hvor man vil, man kan plassere bilder hvor man vil og siden man fant bilde fra limes under bildet slik at man ikke trenger å bruke til på det. Dessuten samles alt i et program og ikke i mange dokumenter som ligger strødd over hele pcn. Jeg er veldig positiv til OneNote. Skulle gjerne hatt dette før vi startet på siste året i fjor sommer.
Man trenger heller ikke bare bruke OneNote til skole, jeg har prøvd det ut som treningsdagbok også, med stort hell. Jeg prøver meg fortsatt fram, men med innebygd kalkulator i OneNote kan man også regne prosenter etc. Jeg kommer til å bruke OneNote fremfor notater på ark eller skrive notater i OpenOffice!

Skoleoppgave 05.03.2009

Vi fikk en oppgave idag på skolen der vi skulle tolke en tekst og skrive en sammensatt tekst. Vi skulle også lese teksten for hverandre, med og uten innlevelse. Her så vi hvor viktig det er mye innlevelse, og ikke minst hvor mye mer gøy det blir når den som leser, leser innlevelse.

Dette var det vi skrev:
Dag Solstad ble født i 1941 i Sandefjord. I den nye modernismen handlet det om å gjøre det enkelt, og det ble skrevet mye tekster om konkrete hverdagssituasjoner, noe Dag Solstad også gjorde.
Vår tolkning av «Novelle» er at det handler om en mann som bor i et hus, men så dør han. Så blir tingene hans tatt ut, og en ny mann flytter inn og bosetter seg. Dette kan være en reaksjon på det nye samfunnet, der alt går så fort og ingen har tid til hverandre lengre. Noen forsvinner, men det kommer alltid noen tilbake.
Et virkemiddel han bruker er korte og konkrete setninger, slik at man får med seg handlingen veldig fort. F.eks.: «Navneplaten fjernes. Man lukker igjen vinduet. Strømmen settes på.» Hver setning gir mening. Hvis man hadde tatt vekk en setning, så hadde det ikke vært flyt.
Man får ikke så mange følelser av å lese «Novelle», det er heller bare en skildring av noe som skjer. Setningene er ikke gir ikke uttrykk for følelser, men hver setning er konkret. Hver setning er en beskrivelse av det som skjer. Følelsene blir derfor litt svekket, vi føler ingenting overfor personene i teksten. Grunnet de korte setningene føler vi derimot en litt kald stemning i teksten, noe som kanskje speiler samfunnet?

Vi lagde en liten "stripe" til teksten...

Da vi var ferdige med denne oppgaven skrev jeg og Maren om Nordahl Grieg på wikispacen. Tidligere har vi skrevet om Paal Brekke.

Når alt kommer til alt..

Jeg har latt tiden med særemne fått synke litt inn. Alt i alt er jeg fornøyd med selve resultatet. Men jeg ser svakheter ved oppgaven som jeg ikke så da jeg arbeidet med den, blant annet dette her med kilder. Vi har jo lært om kildebruk, men jeg må ha hatt tankene et annet sted. Jeg må huske å bruke kildene mer aktivt. En annen svakhet ved hele prosessen min var at jeg en stund skrev ned alt det jeg kunne komme på og glemte egentlig å gi et svar på problemstillingen min. Det førte til at jeg satt med alt for mange sider, og lite relevant tekst. Jeg har ihvertfall lært litt om hvordan jeg bør jobbe når jeg får en liknende oppgave. Det er ihvertfall deilig å være ferdig.

På lørdag jobbet jeg som vanlig i fruktavdelingen på Meny i Helgerudhallen. Der møtte jeg en lærer som jeg ble stående og prate litt med. Jeg fortalte om hvordan det gikk på skolen, og hun ristet litt på hodet. Grunnen til det, var at denne læreren var litt oppgitt over hvordan andre fag måtte "lide" pga særemne. Jeg er i grunnen enig. Jeg vet at jeg har hatt laaaang tid med oppgaven, men i tredje klasse på vgs er alle fag like viktige. Samtidig skal vi ha særemne, og dette bør alle andre lærer vite. At de da legger prøver dagen før og dagen etter innlevering og fremføring av særemne etter vinterferieuken gjør det heller ikke bedre. Skal man bli hjemme eller dra på skolen for å få unna prøvene? Jeg valgte å gjøre mitt beste for å komme meg gjennom . Forslag til neste år vil være at man gjør andre lærer litt mer oppmerksom på dette problemet, hvertfall at man ser litt på det. Jeg gruer meg litt til å få tilbake prøven jeg hadde onsdag før innlevering og fremføring torsdag, og fredag, dagen etter særemne.

Alt i alt har det vært en god læringsprosess med oppturer og nedturer, som spådd på forhånd.

Snipp snapp snute

Særemne er unnagjort, ihvertfall den skriftlige delen. Jeg håper å få presentert særemne senere idag (26.02), for det er mye å tenke på den neste tiden, både på og utenfor skolen! Akkurat nå er jeg litt nervøs, men jeg er usikker på om det er for presentasjonen jeg fårhåpentligvis skal ha om et par timer, eller om det er for kvartfinalen i NM i bandy jeg skal spille ikveld. Jeg vet at jeg er ganske bra forbredt foran presentasjonen, men når man først står der oppe gjelder det å holde hodet kaldt og ikke la seg stresse. For en gangs skyld skal jeg droppe manus av den enkle grunn at jeg skal prøve å gjør det litt mer livlig. Motivasjonen nå er høy. Grunnen til det er følelsen av å være ferdig med et så stort og individuelt prosjekt som dette. Den følelsen er relativt god.

Nå sitter vi og fremfører for hverandre på biblioteket, i håp om å bli litt mer rolig med tanke på hvordan det skal gå etterpå. Nå er det min tur.